Årsplan

Årsplan for Fredsvoll barnehage

2011 – 2012

”Kunst, kultur og kreativitet”

VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR.

 

Her er årsplan for Fredsvoll Barnehage 2011-2012. Den skal fungere som en oversikt over aktiviteter og pedagogisk virksomhet som finner sted i barnehagen. Noe praktiske opplysninger er med, og sist men ikke minst presenterer vi kort de overordnede pedagogiske tankene for det tilbudet vi gir. Her finner dere også en periodeplan fram til jul. Vi håper at det er interessant lesing og at vi får et godt samarbeid i året som kommer.

Hilsen personalet og SU. i Fredsvoll barnehage

ÅRSPLANEN

Årsplanen skal være en oversikt over det praktiske og pedagogiske innholdet i barnehagen. Den skal være et bindeledd mellom barnehagen og hjemmet. Samtidig er planen et viktig arbeidsredskap og rettesnor for personalet i sitt daglige arbeid.

Fredsvoll barnehage arbeider med Barnehageloven med forskrifter (Rammeplan for barnehager) som overordnet mål. Ved siden av dette er barnehagen formål ”å drive i samarbeid med kunnskap om menneskets utvikling og det vesen bestående av ånd, sjel og legeme, og menneskets forhold til naturen og universet.” Det betyr kort sagt at vi må se hele mennesket, dets egenart, hvert barns ”aura” og være bevisst i vårt arbeid. Vi har kommunens visjon som ledestjerne:” vi gjør hver dag verdifull” og vi strekker oss etter vår egen visjon” vi gir hverandre tid”.

Hovedmålet i det pedagogiske arbeidet er at: barnehagen skal være en arena for lek og læring der barnet utvikler et positivt selvbilde og evnen til å omgås andre på en positiv måte, samtidig som det tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.

”Vi gir hverandre tid”. Gjennom å gi hverandre tid, både til voksne og barn, håper vi å oppnå mer romslighet, fleksibilitet og kreativitet, der vi blir bedre til å lytte – se og reflektere. Å ta seg tid til å stoppe opp, ta et skritt tilbake- under seg – tror vi gjør det lettere å være anerkjennende og er med på å skape gode opplevelser som gjør dagene verdifulle for liten og stor.. Tid til ”den gode samtalen”, tid til å være støttende og tid til ¨å se seg selv utenfra.

Vi er en ”Grønt Flagg” barnehage. Dvs. at vi har fokus på miljø både i pedagogisk innhold og daglig drift. Og vi er en kulturbærende barnehage. Dette kommer tilsyne lenger bak i årsplanen.

Spesielt satsingsområde i år er fagområdet ”Kunst, kultur og kreativitet”. Kunnskap om kunst, kultur og kreativitet henger sammen med økt evne til kreativ tenkning, omstilling og fleksibilitet, økt evne til å se seg selv som en del av samfunnet og til å forstå andre mennesker og kulturer. I tillegg økt evne til selv å uttrykke egne behov, tanker og ideer på sin egen måte. Kreativitet er viktig i forhold til innovasjon, innflytelse, mangfold og likeverd. Mer om temaet senere.

Vi voksne i barnehagen må hele tiden være nysgjerrige, skape begeistring og motivasjon. For stadig å bli bedre må vi jobbe med oss selv og hver voksen har sitt utviklingsmål som de andre skal støtte opp om. Siden vi har tema ”kunst, kultur og kreativitet!” som satsingsområde må vi skolere oss her også.

Barnehagen skal være et godt og trygt sted å være og vi skal ha et tett samarbeid med foreldrene og vi skal være en attraktiv barnehage.

 

PRAKTISK INFORMASJON.

Barnehagens gruppeinndeling

 

Barnehagen er organisert som 2 avdelinger, i tillegg har vi ei utegruppe. På hovedbasen, Trollunga, har vi søskengruppe, dvs. at vi har blandet aldersgruppe fra ca. 3 år til 6 år. Alle er sammen mesteparten av dagen. I perioder deler vi inn barna i leke/aktivitetsgrupper enten etter alder eller blandet. Vi har samling der vi deler gruppa i 2 og 3-åringene i ei gruppe, og 4 og 5 åringene i den andre gruppa. På ettermiddagen deler vi inn barna i 2 eller 3 grupper som har eventyrstund/ evt. aktivitet i forhold til alder. Småbarnsavd,Spurvene,1-3 år, deler også gruppa ofte i samlinger og på turdager.


5-åringene er organisert i Bjønnegruppa. De har turdag mandag og tirsdag og utgjør hoveddelen av utegruppa. Da går de som oftest til lavoen vår, Ekornsnippen. Men de har også mange turer til Mjøsa og i nærområdet rundt i Vika. De går fra barnehagen mellom kl. 9.15 og 9.45. Bjønnunga bør derfor komme i barnehagen til ca. kl.9.00. De er tilbake ca. kl.14.00-15.00. De har Språksprell (lese og skrive forberedende aktiviteter) 2 dager i uka, den ene dagen når de er på tur. Ellers følger de barnehagens årsplan litt med sin egen vri.


4-årigene har en språklek-time i uka. Men her har de også litt om fagområdet: rom, antall, form.


Datoer for årstidsfestene

23. september                Høstfest                        12. februar            Fastelaven

17. november                Lanternefest                9. mars                   Karnevall

1. og 2. desember        Adventshage               14.og 15. april      Påskefrokost

13. desember                Luciafeiring                  25. mai                    Pinsefest

 

Planleggingsdager for personalet

Personalet har vanligvis til sammen 6 dager i løpet av året til pedagogisk planlegging, kurs og praktisk arbeid i barnehagen. Disse dagene er barnehagen stengt.  Planleggingsdatoer så langt: 1.august, 16.august, en dag i oktober/nov, 2. januar, en dag i mars og en dag i mai.

Klær og påkledning.

Vi er ute hver dag i alt slags vær. Dette stiller krav til hva slags klær barna trenger i barnehagen.

 

Klær som barna trenger i barnehagen hele året:                Klær som trengs om vinteren:

Innesko(gjerne sandaler)                                                                 Ull: genser, bukse, sokker

Skift fra innerst til ytterst (f.o.m. truse t.o.m. yttertøy)                  Barnehagedress med strikk under begge beina

Regntøy og støvler                                                                Vintersko (store nok)

Hensiktsmessig yttertøy                                                                 Flere par votter, lue skjerf

Skisko (for 3 åringene og oppover)

 

Hensiktsmessig yttertøy vil si at det er såpass stort at barna kan bevege seg godt, at det er plass til ullklær under og at strikker går under skoene. Alt tøy som er med i barnehagen må kunne brukes her. D.v.s. at det ikke er så fint at det ikke kan brukes i uteaktivitet. Ekstra klær skal ligge i sekken. Dersom noen låner ekstra klær fra barnehagen ber vi om at disse vaskes og returneres snarest mulig. Møkkete uteklær må tas med hjem og vaskes til neste dag.

 

Med mange barn i barnehagen hver dag, er vi avhengige av at dere merker barnas klær og skotøy.

 

SPESIELLE SATSINGSOMRÅDER:

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET OG GRØNT FLAGG.

 

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET:

 

Fantasien spiller en stor rolle i barnets verden. Den er antagelig den viktigste psykiske prosess i førskolealderen.

Fantasi er viktig i seg selv, fordi den kan sette erfaringer sammen i nye kombinasjoner og dermed være en forutsetning for leken, men den er også en viktig forutsetning for skolealderens abstrakte tenkning.

Barn har behov for å uttrykke seg på forskjellige måter(voksne også), derfor kan det være fruktbart å legge vekt på fantasi og kreativitet og gi næring til disse områdene hos barna. Det kan være viktig å få respons på den fantasifulle delen av seg selv- like mye som den ”snille-flinke” delen.

Slik tenker vi i forhold til arbeid med ”tidlig innsats”, der vi best mulig skal legge til rette for alle barns utvikling innenfor barnehagens pedagogiske arbeid.

Men området kunst, kultur og kreativitet vil vi prøve å ha med oss i alt vi gjør i hverdagen.

Kunst, kultur og kreativitet er kommunikasjon. Kunst er øyet som ser, som taler til oss gjennom mange ulike uttrykksmåter. Gjennom dette satsingsområdet håper vi å åpne flere veier inn til ”barnas hjerter”, for å hjelpe dem til å kunne uttrykke seg gjennom andre sanser enn bare ord og fysiske handlinger.

Vi vil bl.a. månedlig ha kunstneriske bidrag av ulike lokale og enkelte eksterne ressurspersoner som vi håper skal skape inspirasjon og begeistring hos både barna og oss voksne. For å nå inn til barna må vi voksne også være inspirerende, nysgjerrige, lyttende og ”seende”. Her skal vi samarbeide noe med Evy Sagstuen, ei kreativ dame fra Kapp.

 

Hovedmål: Gjennom kunst, kultur og kreativitet tar barna i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede på sin egen måte i kommunikasjon med omverdenen.

GRØNT FLAGG.

GRØNT FLAGG er en miljøsertifisering som synliggjør at barnehagen gjennomfører miljøprosjekter på et høyt nivå og at den prioriteter miljø både i pedagogisk innhold og i daglig drift.
Flagget er et internasjonalt symbol. Vi har et miljøråd som styringsorgan. Det utarbeides miljøhandlingsplan og miljøregler. Miljøreglene er også barna med på å bestemme. Vi har til nå gjennomført 2 prosjekter og blitt sertifisert for det.:

  •  kildesortering og gjenbruk over 2 år, (der gjenbruk fra byggeprosessen også var med)
  •    fysisk aktivitet og helse

 

Disse områdene fortsetter vi med når vi i året som kommer skal ha prosjekt:

Kjøkkenhage og hønsehold. Der har vi utarbeidet førstatus og miljøreglene blir utarbeidet i fellesskap mellom barna og personalet. Handlingsplanen inngår i periodeplanene våre.

Hovedmål: Gjennom omsorg, oppdragelse og læring fremmer vi barnas forståelse av god helse og bærekraftig utvikling ved kjøkkenhagebruk og hønsehold.

Delmål: Gjennom området kunst, kultur og kreativitet opplever barna å kunne bruke inspirasjon fra høner og kjøkkenhage til egne kunstneriske uttrykk

 

KULTURBÆRER:

Vi følger årets gang og fører tradisjoner videre i forhold til praktiske gjøremål til ulike årstider. Det er å plukke bær, sylte og safte, høste korn, ”treske” det, male det og bake brød av det, høstfest, støype lys til jul, steke kjøttkaker, bake, lære skiferdigheter vinterstid, påske og pinsefest, der nytt liv feires. Gjennom disse gjøremålene opplever barna hele prosesser, de erfarer sammenhenger. De opplever samspill mellom barn og voksne og at de er til nytte for fellesskapet i barnehagen og nærmiljøet. Den gode samtalen, rim, regler og eventyr formidles der det passer inn og alle fagområdene blir dekket. Det er kulturoverføring. Uteliv har til alle tider vært viktig, slik også hos oss. Lære å ta vare på, ha omsorg for natur og dyr er et forvalteransvar vi har, samtidig som å gå på tur gir god helse, utholdenhet og  næring til barnas oppdagertrang.

 

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET(KKK) OG GRØNT FLAGG SETT I FORHOLD TIL DE 6 SATSINGSOMRÅDENE VÅRE:

VISJON OG VERDIER.

Omsorg:

  • KKK gir enkeltbarn mulighet til å uttrykke seg på sin egen måte
  • Hønsehold og kjøkkenhage, barna lærer at dyr og planter trenger stell for å vokse og trives.

Glede:

  • KKK gir glede
  • Stelle med dyr, gir tilhørighet og glede
  • Samarbeid barn/barn og barn/ voksen, likeverd gir glede

Forvalteransvar:

  • Kjøkkenhage: sunt kosthold
  • Gjenbruk
  • KKK- forvalter kultur

LEDELSE:

  • Personalet jobber etter felles verdigrunnlag(se ovenfor)
  • Kvalitetsutvikling av personalet og barnehagen på området KKK og Grønt Flagg gjennom bruk av lokale og eksterne ressurspersoner.
  • Egne utviklingsmål
  • Tverrfaglig samarbeid(se ovenfor)

PEDAGOGISK INNHOLD:

  • Gode opplevelser gjennom lek, læring og fantasi i KKK-arbeidet
  • Få uttrykke seg på sin egen måte, bli hørt og få innflytelse på egen hverdag
  • Tilegne seg gode holdninger, kunnskaper og ferdigheter bl.a. dyrehold, gjenbruk og sunn mat.
  • Språksprell og Steg for Steg

 

PERSONALET:

  • Være gode rollemodeller
  • Være inspiratorer og kreative i KKK overfor barna
  • Jobbe med egne utviklingsmål og støtte kollegaer.
  • Bruke praksisfortellinger og spørsmål fra permen som refleksjon og veiledning.

INTERNKONTROLL:

 

  • Prinsipper for bærekraftig utvikling: gjenbruk, kjøkkenhage, hønsehold
  • Gode samarbeidsrutiner med bedriftshelsetjeneste og IA-kontakt
  • Utføre forbedringer i forhold til HMS-kartlegginga i vår.

 

FORELDRESAMARBEID:

  • Skape og bevare/gi rom for gode ”møteplasser” for tid til ”den gode samtalen”.

 

OVERGANG BARNEHAGE –SKOLE

Vi ser det som svært viktig at overgang barnehage-skole blir så trygg og god som mulig. Vi er heldige som har skolen som nærmeste nabo. Det fysiske miljø på skolen stifter barna bekjentskap med både i frilek ute, sommer og vinter, i gymsal og ellers på besøk. Sosialt er skolebarna alltid velkommen til barnehagen i sine friminutter, noe som ofte skjer. Dette er populært for barna våre. Vi har også innledet et samarbeid med andre barnehager som har barn som skal begynne på Totenviken skole. Vi møtes 2-3 ganger i løpet av det siste året i barnehagen, enten på besøk til hverandres barnehager eller på skolen. Det er ellers nedsatt noen punkter for barnehage og skole som følges opp i løpet av det siste året barna går i barnehagen:

  • Høsten(okt/nov):foreldremøte på skolen for neste års 1. klassinger,der forventninger klargjøres.(Bhg.og skole deltar).
  • Høsten (senest desember): gir barnehagen beskjed hvis det er noen barn som har PPT-tiltak el. logopedhjelp el. skal ha spesiell oppfølging fra skolestart.
  • April-mai (gjerne før): der det er opprettet ansvarsgrupper el.l. skal rektor el. førsteklasselærer være med på det /de siste møte(ne) før skolestart.
  • Mars-april: Foreldresamtaler der barnehagen og foreldrene bl.a. fyller ut et skjema der barnets sterke sider blir beskrevet og ev. annet som foreldrene ønsker at skolen skal ha info om. Foreldrene bestemmer selv om de vil gi noe info til skolen om sitt barn. Hvis de fyller ut skjemaet skal de skrive under på det og el. de kan være med på møtet med skolen senere på våren. Skjemaet deles ut forut for foreldresamtalen så foreldrene får tenkt gjennom den info de vil gi.

Mai-juni: Det holdes et overgangsmøte mellom barnehagen og skolen, der styrer/ped.leder deltar fra barnehagen (ev. foreldre som ønsker det) og førsteklasselærer og rektor deltar fra skolen.  På møtet gås det gjennom det skjemaet som er fastlagt av barnehager og skoler. På møtet tas også opp hvordan barnet har deltatt på Språksprell og barnehagens inntrykk av barnet i forhold til områder i permen. Likeledes ser vi på TRAS-registreringen (dette er ei registrering som barnehagen kan ha gjort gjennom det siste året el. den tida barnet har gått i barnehagen). På dette møtet sier også barnehagen noe om hvordan de har jobbet med ”Steg for steg”, et ”program” som skal forebygge mobbing). Utover høsten og året på skolen. Det er veldig fint om skole og barnehage kan ha litt utveksling om hvordan det går med 1.klassingene, ang. områder som berører språk og Steg for steg. Hva kan vi gjøre bedre, hva er bra, kan vi samarbeide om noe, eks. foreldremøte? Kanskje et møte i slutten av november hadde vært lærerikt.

VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM.

 

Begrepet pedagogikk kan enkelt defineres som” undervisning og oppdragelse”. Den pedagogiske plattformen er et overordnet uttrykk for hvilke holdninger, verdier og teorier som legges til grunn for arbeidet i barnehagen.

 

Et overordnet mål for oss er å ha en pedagogikk som skal være i utvikling og i samsvar med samfunnet rundt oss, men som kan holde på grunnprinsipper som vi ser gagner barn og foreldre og som vi kan stå inne for. Vår pedagogiske plattform bygger en del på Steinerpedagogikken, der hele mennesket står i sentrum, både fysisk og sjelelig. Stikkord her er: fantasi, kreativitet, opplevelser, rytme, gjentagelse, undring, være gjørende og skapende, estetikk. Samarbeid, samspill barn – voksen, barn – barn i praktiske, skapende prosesser. Barn lærer gjennom å gjøre, utføre ting. De må sanse på kroppen det de skal lære.

Men vi ønsker også å hente inspirasjon fra andre pedagogiske retninger bl.a. Reggio Emilia, der også det skapende står i fokus, men mer som prosjektarbeid ofte med utgangspunkt i barnas nysgjerrighet og interesser. I deres måte å jobbe på legger de mer vekt på dokumentasjon enn å legge planer. De voksne er tilretteleggere for barnas undring og forskertrang, og de bruker rommet som et verktøy til å skape nysgjerrighet og skapende prosesser. Vi ønsker å tilnærme oss noe av denne måten å jobbe på.

 

Sentrale begreper som vi skal etterstrebe:

TRYGGHET-  KREATIVITET- FANTASI- ENTUSIASME- ,SELVSTENDIGHE-,UNDRING-,GLEDE

 

NYSGJERRIGHET-SPONTANITET-TOLERANSE- HJELPSOMHET

 

Dette kommer til uttrykk gjennom våre nedfelte verdier som bygger opp under visjonen:

VI GJØR HVER DAG VERDIFULL:

 

  • Gi trygghet, omsorg – for enkeltindividet, respekt
    • Primærkontaktarbeid
    • Vår holdning til hvert barn, at det er unikt
    • Spørreskjema der vi knytter tråder til familien, felles kontaktpunkter, tilhørighet

 

  • Øve opp selvstendighet – gjøre barna selvhjulpne
    • Bordsituasjon
    • På/avkledning
    • Stole på seg selv- jeg kan

 

  • Hjelpe hverandre til å bli god, spille på lag, være støttende
    • Sosial kompetanse
    • Jeg kan – ved hjelpe av andre
    • Voksenrollen – egenutvikling ved hjelp av andre

 

 

Vise nysgjerrighet – lyst til å lære noe nytt, det fornyer og beriker

  • Tur med smågrupper
  • Våge å tørre for store og små
  • Fremtidsrettet

 

       Vise og lære bort folkeskikk, høflighet – lære samspillsregler som skaper trivsel

  • Vente på tur
  • Dele med andre
  • Ta hensyn
  • Hilse
  • Snakke så andre forstår deg

 

 Legge vekt på grundighet. Heller lage/lære om få ting, men ordentlig

 Ta vare på – hverandre – de og det vi har rundt oss

  • Sosial kompetanse
  • Forebygge mobbing
  • Vi kan ulike ferdigheter – respekt

 

Drive uteliv – nærhet til naturen, fysisk fostring, mestring, opplevelser

  • Kroppsbeherskelse
  • Glede – lek – fryd
  • Ta vare på miljø

Føre videre kultur, tradisjoner – årstidsfester, høytider, praktiske arbeidsoppgaver

  • Eventyr, rim og regler
  • Høstfest, adventsfest….
  • Bake brød, sylte bær, tove ull….

 

Skape hjemlig atmosfære – skape trivsel og nærhet

  • Estetikk, ha det pent rundt seg
  • Lære barna til å holde orden, ta vare på ting

 

Skape og pleie kontakt med nærmiljøet – naboer, skolen, SFO, kirka, Mjøsa, skogen

  • Besøk
  • Turer
  • Gjensidig nytte lokale foreninger

 

  Om LEK:

 

Leken har sin egenverdi. Ved å leke utvikler barna seg, de lærer noe om seg selv og om omverdenen. Leken er barns måte å uttrykke seg på og bearbeide det de opplever og erfarer (de øver seg på voksenlivet som kommer senere). Gjennom lek læres sosiale normer,( kan være på både godt og vondt) det utvikler vennskap. Lek kan brukes bevisst som pedagogisk virkemiddel, og inngå som en naturlig del av temajobbinga. Leken overlates ikke alltid til tilfeldighetene, men vi kan tilføre elementer slik at leken representerer en forsterking og bearbeidelse av de opplevelser barna har hatt.

 

Frilek kan bli ufri og stereotyp p.g.a. type lekemateriale som tilbys i barnehagen, de voksnes inngripen i leken og fordi barn kan mangle erfaringer og direkte opplevelser. For mye lekemateriell kan gjøre at barna blir for opptatt av materiellet at de glemmer å leke. Derfor må alt dette vurderes nøye slik at vi sikrer at materiellet virker positivt både på den kreative, men også den intellektuelle, sosiale, motoriske og emosjonelle utviklingen.

 

Lekslåssing er en form for lek for barna. Det å måle krefter med jevnbyrdige, er kanskje spesielt viktig for gutter, for dette er noe av deres måte å bryne seg på, konkurrere og ta fysisk kontakt på. Det er viktig at de lærer å stoppe når noen ikke vil, eller at vi ikke skal gjøre andre vondt.

 

ANERKJENNELSE OG GRENSESETTING:

                                                                     

Grenser er de normer og verdier vi mener er så viktige at de også bør gjelde andre mennesker.

I vår barnehage ønsker vi å ha få, men tydelige grenser som gir barna trygghet og tydelige rammer å holde seg til. De felles grensene vi har skal vi kunne argumentere for at det er nødvendig å ha og de skal vurderes i forhold til formålet med barnehagen og de grunnverdier vi forfekter.

 

De voksnes kommunikasjon (verbalt og kroppsspråk) skal være anerkjennende. Hvordan vi voksne setter grenser er blant annet med på å utvikle barnas identitet. Anerkjennelse skal etterstrebes til å bli en grunnholdning blant barn og voksne. En opplevelse er subjektiv og vi skal respektere hverandre for ulike oppfatninger. De voksne skal ikke ”bestemme” hvordan barna har det, hva de skal mene, hva de skal føle o.s.v. Dette må barna få lov å uttrykke.

 

OM ROMMET:

Når vi snakker om rommet, snakkes det ofte om det fysiske miljø inne og ute, og det materiellet barna har til disposisjon.

Det fysiske miljøet skal innredes slik at det inspirerer og innbyr til aktivitet som lek, utprøving, utforsking med mer.

 

Innearealet.

Viktige momenter å ivareta når innearealet skal tilrettelegges er blant annet:

  • Leker og annet materiell skal være tilgjengelig.
  • Tilrettelegge for selvstendighet
  • Innbydende plassering av møbler, og riktig høyde på utstyr og leker for barna
  • Estetikk og orden
  • God kvalitet på leker og materiell
  • Godt utvalg i formingsmateriell

De voksne tilrettelegger i forhold til alder på barnegruppa både når det gjelder innredning,

møblering og valg av materiell.

Utelekeplassen:

Utelekeplassen skal blant annet kunne gi:

  • Trygghet og trivsel
  • Utfordringer for alle aldersgrupper
  • Innby til både alene og samlek
  • Syn, lukt og smaksopplevelser
  • Innby til ulike lekformer

Mulighet for temajobbing.

Vi får også bruke gymsal på skolen og vi bruker nærmiljøet mye.

 

 

Læringsspiralen.

 

I det praktiske og pedagogiske arbeidet i barnehagen står barnet og den voksne i sentrum. De er avhengige av hverandre og påvirker hverandre gjensidig. De voksne må øve seg på å observere og la barnas initiativ og ønsker i stor grad få prege hverdagen i barnehagen, dog slik at det ikke går ut over gruppa. Barna skal lære seg til å ta hensyn til andre.

Men både barna og de voksne er også avhengige av at rommet (inne og ute), med leker og utstyr spiller på lag med dem for å få til gode læreprosesser. Gjennom observasjon og dokumentasjon kan vi voksne finne ut noe om hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Dette gir oss voksne grunnlag for refleksjon som vil kunne skape endringer og utvikling i arbeidet med barna.  

 

 

Om BARNET:

Vi skal jobbe aktivt gjennom refleksjon og diskusjon for å forstå og praktisere innholdet i vårt barnesyn i det daglige arbeidet:

  • Hvert barn har sin egenart og skal få delta aktivt i å skape sin egen identitet.
  • Hvert barn har krav på samme respekt som en voksen
  • Barn er bærere og lærere av egen kultur
  • Barn er sosiale individer helt fra fødselen av
  • Barn er skapende og forskende og skal gis utfordringer så de har noe å strekke seg etter.
  • Barn skal ” få lov å være barn”.

 

Om den VOKSNE:

 

Det å være en bevisst voksen er utfordrende, og det stiller store krav til vurderingsevnen for hvordan de voksne skal opptre i ulike situasjoner overfor enkeltbarn og barnegruppa.

 

 

De voksne skal bl.a. være:

  • Aktive, samtidig som de er tilbakeholdende: barna skal få tid og mulighet til å utforske og finne ut av ting på egen hånd uten at den voksne styrer denne prosessen.
  • Medforsker; hjelpe til å stille spørsmål og undre seg sammen med barna.
  • Anerkjennende, gi barna bekreftelser på tanker så vel som følelser
  • En ressurs for barna: Gi utfordringer, kommunisere med barna og være tilgjengelig.
  • Observerende; se hvert barn og følge med på hva barnet sier og gjør.

 

Det er et mål for de voksne, både enkeltvis og i fellesskap å jobbe med egenvurdering i forhold til utøvelse av voksenrollen. Denne refleksjonen er viktig for å videreutvikle voksenrollen og oppnå det vi ønsker i arbeidet med og for barna.

 

 Valg av temaer.

 

Det er mange innfallsvinkler for å velge ut et tema, både fra aktive barn, foreldre og ansatte.

 

Noen hovedtemaer (rammer) følger årets gang, men innenfor de rammene prøver vi å være lydhøre for hva som opptar barna, hva de sier og gjør. Det er viktig at vi voksne er gode lyttere og observerer lek og sosialt samspill for å få tak i dette. Gjennom samtale mellom barn og den voksne kan temaer konkretiseres. Når temaer er valgt og igangsatt, er det viktig å fortsette disse observasjonene, og bruke disse for å komme videre i prosjektjobbinga.

 

Personalet kommer også med ideer til temaer. Det at voksne har interesse for og kompetanse på et tema, gir et svært godt utgangspunkt for å fange barnas interesse.

 

Vi ønsker også at dere foreldre kommer med innspill til temaer og emner dere ønsker vi skal jobbe med. Dette kan dere gjøre enten ved å si fra til personalet eller skrive ned noen setninger på et ark og levere i barnehagen. Håper dere tar utfordringen.

Uansett hvem som har ideen til temaet, er det personalets oppgave å skape interesse og engasjement hos barna. Det er utfordrende og spennende og en forutsetning for at prosjektet skal lykkes.

I år vil kunst, kultur og kreativitet være noe som opptar både barna og personalet og kanskje foreldre og som kan føre til ulike prosjekt i tilknytning til det. Vi viderefører ellers kildesortering og gjenbruk og Fysak og sunn mat. Vi er nå blitt sertifisert som ”Grønt Flagg bedrift” og her kan spennende ting dukke opp fra barna ang. for eksempel søppel.

 

Læringsprosesser.

Barn lærer mye gjennom etterligning enten etter voksne eller andre barn i samspillet med disse. De lærer gjennom å erfare.

I temaarbeid er det viktig at læringsprosessen er slik at den gir barna en opplevelse som skaper nysgjerrighet og lyst til å undersøke mer. Denne nysgjerrigheten munner ofte ut i bearbeidelse av temaet på ulike måter som lek, forming, drama osv.

Gjennom denne prosessen kan det så være den voksnes oppgave å finne ut hva barna er interessert i, og med utgangspunkt i dette forberede nye opplevelser. Den voksne blir tilrettelegger for barnas læring.

Andre ganger skal barna få holde på i ro og fred uten at voksne griper inn.

TEMAJOBBING SOM ARBEIDSMÅTER.

 

Det pedagogiske arbeidet legges ofte opp som tema-arbeid som strekker seg over ulike tidsintervaller. Noen temaer blir store prosjekt som vi jobber med i flere måneder, mens andre prosjekt og temaer kan vare fra noen timer til ei uke. Skulle noen barns interesse tilsi at vi burde jobbe med et annet tema, eller vinkle et tema annerledes, prøver vi å gjøre det.

 

Tema arbeid har bl.a. som mål å gi barna opplevelser og inntrykk som senere kan komme til uttrykk gjennom kreativ utfoldelse i bl.a. forming, lek, drama, musikk og dans. Når barna skal uttrykke seg er det viktig at det stimuleres til bruk av fantasien.

 

Det er et mål at fantasien og kreativiteten stimuleres og vektlegges. Kunnskap og fantasi står ikke i motsetning til hverandre. De voksne skal bevisst prøve å hjelpe barna til å utvikle fantasien.

 

Ved å jobbe på denne måten, er målet at vi kan fordype oss i det valgte temaet. Dette kan gjøres på flere måter, bl.a. gjennom å utforske konkreter, bokstudier, billedmateriale, lysbilder, video og samtaler.

 

Samtidig som vi bearbeider kunnskaper, er det viktig at vi jobber for å utvikle barnas egenart, toleranse, innsikt, konsentrasjon, utholdenhet og selvstendighet.

 

I prosjektarbeid jobber vi ofte i grupper. Dette gjør at ikke alle får med seg alt hele tiden, men at alle deltar i en eller flere prosjekt/prosesser i løpet av året. Likebehandling betyr å behandle alle forskjellig.